torsdag 2. august 2012

Begynnelsen på en ny historie

Jeg våknet tidlig på morgenen 12. juli av at jeg begynte å bli dårlig og noe uggen i magen. Lenge lå jeg å vurderte hvor vidt jeg skulle orke å karre meg opp av sengen for å prøve å gå på do (etter som jeg da var så gravid som det går an å bli, var det å komme seg ut av senga et noe mer komplisert prosjekt enn det er til vanlig). Likevel måtte jeg bite i det sure eplet da jeg var sikker på at jeg kom til å gjøre fra meg i senga om jeg ikke kom meg på do innen kort tid.

Det var ikke før jeg var kommet inn på badet at tanken slo meg; dette var ikke bare vondt i magen. Det var noe mer enn det. Jeg tuslet inn på "kontoret" og satte meg foran datamaskinen og fant frem en side med en såkalt "rieteller" hvor jeg skulle trykke på en knapp når rien startet og sluttet. Jeg ventet, trykket, pustet og pustet, og trykket på nytt...riene kom med to og tre minutters mellomrom og ble verre og verre. Fødselen var igang :)

Det tok likevel omtrent en halvtime før jeg var helt overbevist og klarte å konkluderte med at "this is it". Jeg gikk for å vekke Sigve som enda lå i sengen og sov. Han sto opp og hjalp meg med å holde styr på rietellingen mens jeg konsentrerte meg om å puste meg gjennom riene etterhvert som dem kom. Mellom riene ringte jeg mamma som rådet meg til å dra til fødeavdelingen med en gang, siden riene kom så pass hyppig (og det faktum at fødslene i min familie har en tendens til å gå noe radig).

Jeg har hele tiden trodd at når fødselen begynte ville jeg bli redd og engstelig (spesielt etter alle skrekkhistoriene man blir servert gjennom de ni månedene man går gravid), men når det bar til stykket var jeg egentlig ganske rolig. Det hele var enda litt uvirkelig og det ble vanskelig å grue seg til noe jeg ikke visste hvordan kom til å bli. Dessuten var det ikke mye tid til å tenke mellom riene...noe som kanskje var like greit :P

Vi pakket de siste tingene til sykehusbagen og jeg tok telefonen til fødeavdelingen for å informere om at fødselen var startet og at jeg ut fra rietellingen, og det lille jeg visste om fødsler, ikke kunne skjønne annet enn at jeg kom til å føde det lille nurket vårt innen svært kort tid. Jordmoren på sykehuset var imidlertid noe mer avslappet i forhold til dette og mente at jeg bare skulle ta det med ro hjemme, spise og sove litt. Kroppen min gav imidlertid klar beskjed om at det ikke var tid til verken spising eller soving, så vi rasket med oss bagen og kjørte til sykehuset.

På fødeavdelingen ble vi møtt av jordmoren jeg hadde snakket med på telefonen kort tid i forveien. Hun førte oss inn på et rom hvor vi kunne sette oss ned. Hun stroppet på meg noen reimer over magen og begynte å gjøre målinger av styrken på riene mine samt hyppigheten av dem. Jordmoren kunne opplyse at jeg "bare" trengte å sitte slik i en halvtime før målingene var ferdige. På dette tidspunktet var riene så sterke at jeg ble kvalm og klarte nesten ikke å snakke når det sto på som verst. Det var med andre ord ikke bare "bare" å skulle sitte slik i hele 30 min. Etter ca tjue minutter fikk jeg imidlertid komme inn på selve føderommet, da også jordmoren innså at dette muligens kom til å ta litt kortere tid enn hun hadde sett for seg...og etter en rask sjekk kunne hun fortelle at jeg allerede hadde 7 cm åpning (bare én og en halv time etter at det hele startet).

I det følgende fikk jeg mitt første møte med lystgassen. Dama på føden (som forøvrig var svensk og litt uforståelig) trykket maska i ansiktet på meg og ba meg om å puste dypt inn og ut. Jeg var imidlertid midt i en grusom rie og pusten min var nærmere hyperventilering enn rolig og kontrollert! Men etter å ha innsett at den strategien fungerte latterlig dårlig, klarte jeg å ta noen skikkelig drag gjennom gassmasken... og la meg bare si det slik; uten å ha tatt sterkere stoffer enn paracett og noen edle dråper med mageregulerende medisin de siste ni månedene, får lystgassen mildt sagt en kjempeeffekt!! Det svartnet helt for meg i noen sekunder og stemmene til både Sigve og jordmoren føltes laaaangt unna...i noen sekunder tror jeg til og med at jeg sov :P ..."Det e jo akkurat som å bi fette full" var min umiddelbare kommentar til jordmora idet jeg kviknet litt til igjen :P Det skal bemerkes at dette er noe av det ekleste jeg har kjent, men til gjengjeld hadde ikke lystgassen like "god" effekt etter dette. Mulig det kom av en redsel for at det skulle svartne for meg igjen, eller bare at jeg ikke helt fikk til de dype pustene som skulle til for å få tilstrekkelig effekt....Uansett, fødselen stoppet ikke av den grunn.

I åttetiden var det vaktskifte på fødeavdelingen og vi fikk møte en ny jordmor som skulle følge fødselen videre. Hun sjekket hvor langt jeg var kommet og konstaterte at jeg hadde 9 cm åpning. Hun anbefalte meg å gå litt for å hjelpe knøttet vårt den siste veien ned i bekkenet og forhåpentligvis få fostervannet til å gå. Det var vanskelig å bevege seg utenfor senga, da det kjentes ut som føttene sviktet når riene kom og det fremdeles var veldig kort mellomrom mellom dem. Likevel klarte jeg å stavre meg litt rundt før jeg kravlet opp i senga igjen. Etter nok ett par timer med mye pusting (både i og utenfor gassmaska), vondt og litt utålmodig venting, bestemte jordmoren seg for å ta vannet. Klokka var blitt 12 på formiddagen. Nå begynte også pressriene å melde sin anmarsj.

På dette tidspunktet var jeg redd for første gang (naturlig nok, når det kjentes ut som om det som nå skjedde ville gjøre uopprettelig skade og jeg dessuten innså at jeg hadde nådd et visst "point of no return"). Det skal likevel sies at tross redselen kunne jeg ikke vært mer spent og lykkelig på samme tid. Sigve, som hadde vært en kjempegod støtte under hele fødselen, holdt rundt meg for hver pressrie som kom og hjalp meg å være sterk nok til å gjennomføre den siste styrkeprøven.

14 korte minutter senere, kl 12.14 torsdag den 12. juli ble vår lille engel født. Et nydelig lite nurk på 3790 gram og 49 små cm. På akkurat det tidspunktet fikk vi vite at det lille sprellet vi så lenge hadde ventet på, var en liten jente. Sigve og jeg var blitt mamma og pappa til lille Alva <3

 

Her er det lille dropset vårt bare et par timer gammel <3

      

En stolt pappa som holder datteren sin for første gang...

fredag 6. juli 2012

Ut med det gamle, inn med det nye :D

I løpet av de siste dagene har Sigve og jeg vasket og ordnet hele leiligheten og byttet litt om på stilen. I helgen investerte vi i et nytt sofabord - et hvitt sådan - slik at vi slipper å se hvert bidige støvkorn, slik vi gjorde på vårt tidligere glassbord. Om vi ser litt fram i tid kan det uansett være greit å kvitte seg med glasset før Sprellet vokser seg til og lager små, "søte" fingeravtrykk overalt :P

 
Stua har blitt så mye lysere med teppe på gulvet, det hvite bordet og noen lyse puter. Vi er kjempefornøyde.



Det ble også en ny lyslykt og noen fine blomsterkvister på handlerunden vår. Synes det ble fint sammen med Sprellet sin babykurv <3
 
...og med nytt bord kom også behovet for litt ny bordpynt. Vi dro på Huset og handlet for noen av de mange gavekortene vi fikk til bryllupet som vi ikke har brukt opp enda, og endte opp med et speilblankt brett fra Lene Bjerre, en dropsskål og en metallfarget, ugleformet sparebøsse :P

Hjertene har jeg laget selv. 



Ugla var det Sigve som insisterte på at vi måtta ha - skikkelig morsom og søt liten sak (både Sigve og bøssa)

Dropsskåla ble fylt med deilige operamint i matchende farger ;)




Etter å ha eid en fargeprinter i et halvt års tid, har vi endelig fått koblet den til datamaskinen og printet ut noen bryllupsbilder som vi har hengt opp i denne morsomme rammen fra Huset :)


Barnerommet har også blitt helt ferdig. Vi har kjøpt noen nye bilder, fått dynetrekk på dyna og ellers kjøpt litt småting. Vi skiftet også ramme på et gammelt bilde som Sigve fikk da han var liten (oppe til høyre). 



søndag 24. juni 2012

Søndagstur til Reine

I mangel på annet å foreta oss på en søndag, bestemte vi oss for å ta en liten roadtrip til Reine...i håp om å få oss noe godt å spise på rorbucampen der. Sola har skint i hele dag og det har vært varmt og godt - en perfekt dag for en liten søndagstur :)


Da vi kjørte i sola med bilgodt i bilen og flott natur utenfor fikk jeg følelsen av å være på ferie...jo lenger vest i Lofoten man kommer, desto mer idyllisk synes jeg det er. Jeg er nemlig utrolig glad i synet av utallige rekker med fiskehjeller, rorbuer, høye ruvende fjell, sol, lukten av hav og fisk...og på Reine fant vi litt av alt :)



Vi gledet oss til å sjekke ut menyen på "Gammelbua Restaurant" da en svensk servitør gjorde oss oppmerksom på at middagsserveringen ikke startet før kl. fem (dama måtte gjenta budskapet to ganger før jeg greide å tyde de svenske ordene). Vi bestemte oss derfor for å gå oss en liten tur på Reine, da klokken så vidt hadde passert fire...den svenske dama bør imidlertid være glad for at jeg ikke var skrubbsulten da vi ankom. Tror nemlig det er fare for at jeg ikke hadde taklet beskjeden om én times venting (eller svensken) spesielt bra :P

På vår lille rundtur på Reine kom vi over et åpent galleri med utsstilling av Eva Harr og visstnok et multimedieshow av Frank A. Jenssen, og tenkte vi kunne ta en titt. Nå er riktignok ikke Sigve og jeg de to mest "kulturelle" personene, og det hele ble mer komisk enn noe annet.


 Etter å ha betalt en inngangsbillett på 65kr pr person gikk vi inn i galleridelen på Reine Kulturhus. Da vi kom inn i det todelte gallerirommet var vi usikre på om vi skulle le eller gråte da vi innså hva vi hadde brukt pengen på...bildene var noe dystre og Sigve konkluderte kjapt med at denne dama ikke så spesielt lyst på livet :P

Galleriet var ordnet i kjent stil med benker i midten av rommet slik at man har muligheten til å sette seg og la inntrykkene synke inn (det er i alle fall slik jeg har forstått benkens formål, etter å ha sett dette på film) ...Og selvsagt måtte jeg ha et bilde av Sigve mens han satt på en av disse benkene :P ...jeg holdt på å le meg ihjel da han etter å ha studert ett av bildene særs nøye kom med følgende kommentar; "it's a really nice frame!"

Som dere sikkert skjønner er ikke dette noe vi ofte gjør...


Etter noen minutter alene i galleriet kom dama som solgte oss inngangsbillettene for å spørre om hun skulle sette på multimedieshowet for oss, og da klokken bare var halv fem (altså lenge til vi kunne bestille middag) og ingen av oss turte å si at vi ikke hadde veldig lyst, ble svaret selvfølgelig ja. Vi fikk vite at det kom til å bli vist et lysbildeshow og musikk av Frank A. Jenssen, og vi nikket og smilte.


...Ikke veldig interessert og heller ikke imponert ble det noen slike blikk oss i mellom, der vi satt alene i salen. Vi måtte imidlertid kvele noen latterbølger da vi var litt redde for at det faktisk var selveste Frank som styrte showet fra rommet like bak oss...det var i alle fall en mann :P




Etter vår lille galleritur dro vi tilbake til Gammelbua for å bestille oss middag. Valget falt på "dagens fangst" som akkurat i dag var stekt kveite med jordskokk, steikesjysaus og salte poteter. Nam! Tror faktisk jeg kan gå så langt som å si at dette er den beste kveitemiddagen jeg noen gang har spist...men så kostet den litt også da, så det skulle vel egentlig bare mangle ;) Etter middagen var fortært og vi innså at det ikke var håp for dessert, rullet vi nærmest ut i bilen før vi tok fatt på kjøringen hjem. 

Det har vært en kjempekoselig søndag sammen med Sigve :)

 

torsdag 21. juni 2012

3 uker igjen!

Jeg har nå vært tre dager i permisjon og har allerede mistet oversikt over hvilken dag det er, men jeg har klart å regne meg fram til at det i morgen bare er tre uker igjen til termin (pluss/minus). Fant derfor ut at det kunne være lurt å pakke denne mye omtalte sykehusbagen. Har rasket med meg litt av hvert som jeg tror eller ser for meg at jeg kommer til å trenge.


 

Til hjemreisen: 


Foreløpig har jeg funnet fram denne grønne strikkejakken og luen som jeg hadde på meg da mamma tok meg hjem fra sykehuset for 24 år siden :) De fine ullsokkene med silkebånd har ei på jobben strikket til Sprellet.

Det har sakte men sikkert gått opp for meg at om kort tid vil Sprellet være ute og Sigve og jeg blir foreldre...sprøtt å tenke på. Det har tatt lengre tid enn jeg trodde å bli vant til tanken på at vi snart har et lite sprell å ta vare på. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om det har gått opp for meg riktig enda heller...men magen begynner virkelig å vokse seg stoor, og det er ikke vanskelig å kjenne at fødselen nærmer seg med stormskritt...klar eller ei :) 

Så da er det vel bare en ting igjen å gjøre; vente, vente, vente...og glede seg?



lørdag 16. juni 2012

Ut på (liten) tur

Jeg har hørt andre gravide fortelle at de på slutten av svangerskapet har fått en voldsom energi og lyst til å ordne i hus og hjem, men har vel bestandig tenkt at dette aldri kom til å skje med meg etter som husarbeid ikke akkurat står høyest på lista over ting jeg liker å gjøre. Den siste uka har jeg imidlertid fått kjennskap til dette, noe utenkelige, fenomenet. Jeg har vasket klær og hus til den store gullmedaljen og vi har omorganisert alle tre bodene...og det verste; jeg nøt hvert minutt! (ja, det er godt mulig at den siste skruen har løsnet). Den første tanken som slo meg da jeg våknet i morges var eksempelvis hvilke klær jeg skulle vaske før frokosten skulle inntas. Noe er definitivt forandret i meg, men det er også godt mulig at det var på tide :P

Etter frokost dro Sigve og jeg til senteret for å se på markedet (ikke akkurat noe å skryte vilt av). Været har, i motsetning til bodene utenfor senteret, vært fantastisk. Noe som igjen betydde; SOFTIS med masse lakrisstrø med en etterfølgende lørdagskaffe på Huset :)

Siden det var så deilig ute bestemte vi oss for å ta en liten spasertur på Hauklandstranda før vi dro hjem. Deilig å kjenne varmen og se alle som koser seg på stranda og barna som (utrolig nok) orker å bade i det iskalde vannet.


...men over til noe helt annet;

"DAGENS MIDDAGSTIPS":

For dere som ikke har testet ut noen av Rema 1000s middagsoppskrifter til under hundrelappen er dette dagen å begynne. Jeg og Sigve hadde "torsk med kokosmelk" til middag i går...helt topp for oss som prøver  å spise sunn fisk, men er lei av vanlig husmannskost. Veeeldig enkelt og utrolig godt :)


torsdag 14. juni 2012

Oppdatering; Uke 36 :)

Ifølge jordmorens beregning var det i går nøyaktig én kalendermåned igjen til termin. Mamma sier enda at hun tror Sprellet kommer senest 6 juli, men at hun vil se at jeg går ut juni først :) Så nå kan vi bare vente i spenning. Alle plagene jeg har slitt med det siste halve året synes heldigvis å bli mindre framtredende for hver dag, og det er ikke like tungt å gå gravid...dette på tross av at jeg stadig blir tyngre :)

I morges hadde jeg og Sigve time på fødeavdelingen på Gravdal for vanlig kontroll i tillegg til såkalt "selektering" der vi skulle få vite om jeg får føde på fødestua her i Lofoten eller må fly over til Bodø. Kort oppsummert har Sprellet det fint i magen og ligger akkurat på gjennomsnittsvekta på kurven (takk og pris!!). I tillegg har hodet til sprellet begynt å feste seg, så nå er det bare å vente...

Konklusjon: Jeg ble "godkjent"...Gravdal fødestue it is!! (Er nesten sikker på at jeg er glad for det).

En ikke fullt så morsom del av disse kontrollene er imidlertid å stille seg på vekta. Til nå har jeg ikke gått opp så mye i svangerskapet og vekt har derfor ikke vært et tema som har plaget nattesøvnen nevneverdig, men den siste måneden har jeg visstnok lagt på meg hele 4 kilo...noe jordmoren syntes var litt mye, men forklarte med at jeg sannsynsligvis har fått en del vann i kroppen (selv om det er godt skjult og jevnt fordelt på mine 180 cm). Min respons til dette var å nikke, le litt (skyldbetynget) og fortelle at jeg syntes jeg var blitt noe tykkere rundt anklene ja :P 

...Inni hodet mitt derimot, raste ukas meny for øynene og jeg kan vel ikke akkurat si at de 4 kiloene kom som et sjokk :P Er det noe jeg virkelig har spist mye av den siste måneden er det junkfood, iskrem og kaker (Damn you fantastiske KitchenAid kjøkkenmaskin!<3)

I går var intet unntak når det gjaldt kakespising. Utpå ettermiddagen overrasket tre venner og mine to søstre meg med Baby shower. Sigve ble sendt ut av huset sammen med min søsters samboer og vi jentene satt igjen med sjokoladekake, muffins og masse gaver til Sprellet :) Deriblant mange fine klær, bamser og babysalve. Fikk også en bleiekake som Malin og Hilde hadde laget...noe som i neste konsekvens betyr at jeg kan avvente innkjøp av bleier en god stund framover. Jippi! :P  





Grethe pyntet i fin sommerkjole for anledningen <3









Her er noen av tingene Sprellet vårt fikk i går :) ...i tillegg til babygymen som Sprellet 
har arvet av Vilja.



onsdag 6. juni 2012

Forandring fryder!

Dagene flyr avgårde og det skjer stadig nye forandringer. Siden Jeg og Sigve ble kjent med at vi ventet et lite sprell, er det stort sett ingenting som har forblitt uforandret. Først var det små endringer; som hva jeg som gravid kunne drikke eller spise. Før jul tok vi steget og kjøpte oss en ny bil...stasjonsvogn selvfølgelig ;) Etter jul har gjesterommet blitt til barnerom, og de siste månedene er det kroppsfasongen som har fått en real forandring, fra forholdsvis slank til...vel, litt mer kulerund :) På badet har vi nå bleiebøtte og kurver med diverse babysalver, såper, bleier og andre nødvendige ting, og kommoden fylles sakte men sikkert opp med bittesmå klær :)

Andre ting blir kastet eller solgt. Vi skal blant annet selge "Pelle" som har vært min trofaste, lille bil siden jeg fikk lappen. Kommer til å savne den lille tyttebæra, selv om det unektelig ser småtrankt ut når jeg, et langt krapyl på 1,80 m, kjører den.



Pelle Kanutten <3













Det aller siste som har forandret seg er været i Lofoten. De to siste dagene har vi hatt sol og tendenser til sommervarme (i alle fall over 12 grader), og det er en sann glede å være ute! I dag har jeg hatt lillejenta til Malin til låns mens hun var hos frisøren, og vi har gått rundt i vogna og kost oss i det fine været.

Da vi kom hjem lagde jeg og Sigve ovnsstekt kongekrabbe med chili- og hvitløk til middag. Det var deeeeilig! En ordentlig sommermiddag :)



 
Til krabben hadde vi hvitløksbruschetta og ruccolasalat med agurk, tomat og rødløk









Nam!<3

(Skulle vel egentlig skrevet en matblogg med tanke på hvor mye jeg legger ut om det som spises i dette huset, men sånn blir det... 
 En gang matmons, 
alltid matmons!)