Til hjemreisen:
Foreløpig har jeg funnet fram denne grønne strikkejakken og luen som jeg
hadde på meg da mamma tok meg hjem fra sykehuset for 24 år siden :) De fine ullsokkene
med silkebånd har ei på jobben strikket til Sprellet.
Det har sakte men sikkert gått opp for meg at om kort tid vil Sprellet
være ute og Sigve og jeg blir foreldre...sprøtt å tenke
på. Det har tatt lengre tid enn jeg trodde å bli vant til tanken på at
vi snart har et lite sprell å ta vare på. Jeg er faktisk ikke helt
sikker på om det har gått opp for meg riktig enda heller...men magen
begynner virkelig å vokse seg stoor, og det er ikke vanskelig å kjenne
at fødselen nærmer seg med stormskritt...klar eller ei :)
Så da er det vel bare en ting igjen å gjøre; vente, vente, vente...og glede seg?

Åh, den hua der huska æ at dåkker brukte!! Søøøøøøøøøøøøøøt!!
SvarSlettJa, og sællføllgeli løkke tell! :)
SvarSlettSyns også den e søt, og så går det jo an å bruk den uansett om det bi gutt eller jenta :) Takk før det ;)
Slettneida! gled dæ! æ syns slettes itje det va så ille! og, æ grua mæ MASSE! men, så va det kanskje litt sunt å grue sæ åsså... æ veit itje... det går iallefall over ;-) løkke te!
SvarSlettTakk før det Ragnhild :) Æ gleda mæ veldig, sjøl om det e litt skummelt :)
Slett